Paris!

Klokka 04:00 natt til onsdag 16. juni dro jeg og Mads fra mammas hus, heading for Gardermoen og deretter Paris!

Vi kom til Gardermoen i svært god tid, men pga vekterstreiken var det nødvendig for sikkerhets(!) skyld..! Så satte vi oss på en kafé, tok en kaffe og en muffins og leste aviser. En tidlig, men god morgen tross alt! (Men joda, jeg merket at jeg bare hadde sovet 3 1/2 time..)

Flyturen gikk OK, ingen spesielle hendelser å nevne, bortsett fra at jeg synes det er så unødvendig at flyet skal drive og svinge.. Og hva er poenget med lufttomme rom? Tull..

På Charles de Gaulle fikk vi hjelp av en hyggelig turistinfodame som viste oss hvordan vi skulle komme til hotellet vårt. Vi kjøpte også "Paris visité"-billetter som gjelder all transport i 5 dager, smart!

"Tog til Chatelêt, metro til La Défense, og så er det bare noen kvartaler unna.."

Yeah right..

På La Défense ble vi stående en stund og lure på hvor vi skulle.. Hotellet lå nemlig utenfor alle kartene vi hadde, så vi tenkte det var best å ta en drosje for å slippe å løpe rundt i halve byen med masse bagasje..

Jeg spurte på fransk drosjesjåføren først i køen om han kunne kjøre oss dit, men han sa bare at det var "rett bak det huset og til høyre".. Jeg gjentok det han sa for å være sikker sikkert tre ganger, og prøvde dessuten igjen å få ham til å svippe oss dit, men neida, det ville han ikke..

Så da måtte vi jo bare prøve å gå dit han sa..

Rett bak huset og til høyre gikk det ikke an å gå..

Jeg stoppet den første dama jeg så og spurte om hun visste hvor gata vår lå (den skulle jo da helst være i umiddelbar nærhet, i følge vår gode venn drosjesjåføren..)!

Det gjorde hun ikke.. Men mens hun stod og sa "Je ne sais pas!" kom en amerikaner bort og viftet med iPhonen sin og sa at han sikkert kunne hjelpe oss. Fint, sa vi!

Han knottet adressen inn på GPS-systemet og viste oss kartet han fikk opp. "Bortover der og til høyre, andre lyskryss og så til høyre og så høyre igjen, ca en kilometer!" Javel, synd vi ikke kunne ta med oss iPhonen hans..

Etter å ha gått noen minutter, og funnet ut at vi ikke ante hvor vi var, prøvde vi å spørre en fyr om hvilken gate vi var i nå, det visste han nesten..

Så gikk vi opp en ny gate og spurte enda noen folk om hvor i huleste dette stedet var!

Han ene var hjelpsom og forklarte, det gikk fortsatt i fransk - følte meg litt flink innimellom som forstod hva han sa, og som gjorde meg til dels forstått! - problemet var at forklaringen hans ikke stemte.. Det var hvertfall ikke noe hotell der vi var..

Så da spurte jeg en ung dame som gikk forbi om HUN visste hvor vi var, og skulle du sett, vi var rett ved riktig gate!! (Dog i helt andre enden enn der hotellet vårt lå..)

Hun skulle samme retning så vi slo følge et stykke før vi ble overlatt til oss selv igjen, men da visste vi hvertfall hvor vi skulle..

Og endte opp utenfor hotellet; Hotel Central La Défense (merk navnet... ikke spesielt sentralt spør du oss..)

Vi hadde da vært på reisefot i nøyaktig 10 timer, det var fryktelig varmt (eneste øyeblikk på turen der det var en del sol og varme ute var den lille timen vi fløy rundt i villrede..), så vi tok i mot nøkkelen, tok verdens minste heis opp til 5th floor, og ramlet inn på hotellrommet for å få slappet av litt..

Det tok ca fem sekunder før jeg måtte ut på leting etter noen som kunne hjelpe oss med å få "la clé" ut av nøkkelhullet.. Den satt bom fast!

Resepsjonisten ba meg finne en av stuepikene, de kunne visst hjelpe. Jeg fant en slik, men hun kunne ikke hjelpe, så hun fant en annen.. Ingen av disse snakket før øvrig ett ord engelsk, så det gikk i stotre-fransk.. Hun siste ble med opp og etter litt om og men fikk hun ut nøkkelen, mens hun bablet i vei på fransk, og jeg febrilsk prøvde å forstå hvertfall ett ord eller to..

Det var ikke spesielt lett å prøve å spørre om hva vi skulle gjøre om nøkkelen satte seg fast igjen (den var skjev..), og det ikke var en stuepike der til å redde oss.. Jeg aner ikke hva hun svarte, men håpet bare at vi klarte å dra den ut selv, siden hun fikk det til..

Etter nøkkel-insidenten slukna vi på senga, etter litt fotball-titting (alle VM-kampene gikk på kanaler vi hadde på rommet, det var trivelig!), og dro ikke til byen før kl 18!

Hotellrommet var ok; bittelite bad, enda mindre dusj,

halvstor seng med laken og ullteppe på (felles sådan, lett for meg å sove da

når man sover ved siden av mister dytt-Helene-ut-av-senga-og-

stjel-teppet-i-samme-slengen..)

Oppholdsrommet, resepsjonen til høyre, der frokosten

ble servert. "Café, thé, chocolat?"

Og dette er hva franskmenn kaller frokost; juice (evt appelsinvann),

fin baguette med "syltetøy" (sukkermarmeladegelé med en dråpe

jordbær/aprikos/rips-essens..) og croissant (jeg digger croissant, men

foretrekker det til lunsj eller etter noe som er litt sunnere..

og kanskje ikke hver eneste morgen..)

La Défense, grande arche,

fancy plass med masse fancy bygninger,

og masse kontorer der pengegutta i dress jobber.

Etter sovinga dro vi til nord-vest-siden av byen, området rundt Pigalle og søndre Montmartre.

Der vandret vi i rue d'Amsterdam, sammen med en million andre folk, før vi etter hvert fant en restaurant/kafé (Café de luna) der vi tok dagens middag. Kalv og lam..

Etterpå vandret vi bort til den Røde Mølle, bare for å titte, har ikke råd til noe show der, nei..

På vei hjem gikk vi forbi en mann som bar på noe greier og som plutselig begynte å synge, ordentlig, høyt.. noe musikal-greier.. Sært, men festlig! Vi valgte å ikke henge oss på..

På vei mot metroen kjøpte vi crêpes med nutella, en udødelig slager for meg, som jeg aldri blir lei, hvertfall ikke på ferie! Dette var altså ikke feriens siste..

Tilbake på hotellrommet var vi fremdeles trøtte etter morgenes/dagens reise så vi la oss fort, men ble liggende og lese/se på fotball (Sør-Afrika(0) - Uruguay(3) ) en stund før vi sovna.. Skulle opp tidlig må vite, vi skal da oppleve ting på ferie, ikke bare ligge og dra oss!