Sammen med Sarah og Halvor dro vi til Alex., og gikk deretter inn på Galleriet (eller noe liknende..), et kjøpesenter av den dyre, fancy sorten.. Vi fant vel raskt ut at her var det lite å finne for unge, fattige studenter.. (for øvrig også for de fleste andre med normal inntekt..)
Vi gikk videre gjennom et marked med boder i alle varianter. Selv var det vanskelig å motstå bodene med sukkerspinn, store kjærlighet-på-pinner og gigant-pepperkakehjerter (med kjærlighetserklæringer på tysk). Hehe..
Andre hadde smånips til salgs, og selv endte jeg opp med et svin av noe slag (flodsvin, vortesvin, en form for gris..hvem vet..) laget av høy :) hehe.. Synes den var søt, jeg, selv om det lukter stall av den!
Vi kom oss etterhvert inn på et senter med priser litt mer på vårt nivå, men selv der ble det ikke noen store innkjøp..
Etterhvert bestemte S & H seg for å dra til en musikkbutikk langt unna, og vi ble enige om å møtes senere på kvelden for middag.
Mads og jeg dro til hostellet, slappet av og småsov litt.. Man blir ganske sliten av å gå rundt sånn
mange dager i strekk..
I 18-tida møtte vi S & H ved verdensklokka og vandret mot tv-tårnet, der middagen skulle inntas. Det var litt kø for å komme opp, og det kostet 10 euro, men vel oppe var det vel verdt utsikten :)
Vi var nr to i køen for å komme opp i restauranten, og det gikk ganske fort å komme seg inn. Utseendemessig var restauranten veldig fin, bordene stod på en stor dreieskive som i løpet av en viss tid dreiet rundt slik at man fikk se hele byen. Det var koselig å sitte der og se på byen sånn! Utsikter er alltid morro!
Menyen bestod av mye forskjellig, til rimelig stive priser (sett med "tyske" øyne; i Norge hadde det vært billig så klart..) (Blant annet kanin, men DET skal jeg aldri spise; kanin er et kjæledyr (har hatt en selv), ikke matdyr, for meg!)
Vi hadde på forhånd fått vite at maten var supergod, ordentlig gourmetmat, så vi gledet oss. Det ble bestilt and, kalverullade, pasta etc, og maten kom etter ganske kort tid. Selv synes jeg kalven var god, men litt rar kanskje. Tilbehøret for øvrig var også smakfullt, så jeg var godt fornøyd med matvalget. De andre derimot.. Jeg fikk vel inntrykk av at maten ikke var verdt pengene det kostet.. Samlebåndmat og veikro var noen av betegnelsene de brukte.. Anda til Mads var tørr, og for øvrig var både den hvite og den rød vinen i søteste laget.. Med andre ord en lite positiv matopplevelse, samlet sett.. Vi var vel enige om at utsikten var det beste med stedet, og at vi godt kunne spart pengene og spist et annet sted.. Men spist var spist!
Etter dette noe bedrøvelige måltidet ble vi enige om å ta desserten et annet sted, og valget falt i utgangspunktet på restauranten fra i går.
Vi gikk dit, og ble tatt i mot av en superhyggelig kelner som viste oss til et bord før vi fikk tenkt oss helt om. Det viste seg at de kun hadde to desserter i menyen, noe som innebar litt få valgmuligheter. Etter å ha fundert litt på om det var frekt eller ikke å stikke av sånn med en gang, etter å ha fått et bord, bestemte vi oss for å gå. Kelneren møtte oss i døra og lurte på hva som var galt, og kom opp med en rekke forslag til hvorfor vi ikke ble værende; "Is it too expensive?", "Are you in a hurry?", "Do you need to be someplace else?" osv.. Til dette svarte undertegnede, som sant var; "Yes, maybe. Something like that." Hehe... Vi skulle jo et annet sted, et sted med flere desserter!
Vi endte opp med å spise hver vår crêpes på stasjonen ☺ (Min var med nutella, selvfølgelig!)
Underveis i kveld hadde vi prøvd å få tak i noen andre konsenfolk for å finne ut hva som skulle skje om kvelden, men det var neimen ikke lett.. Informasjonsgiving er en aktivitet som mange ansvarlige på denne turen ikke var så overdrevent gode på.. Det fikk vi mange gode eksempler på, som jeg allerede har nevnt.. :P
Vi fikk kontakt tilslutt, og fikk vite at resten var på et utested (en jazzplass med ukentlige konserter, der det skulle være både det og jam i kveld..) som het ♭-flat.
Etter en diffus veibeskrivelse begynte vi å gå nedover Kastanienallee. Stedet skulle være i enden av denne gaten fikk vi beskjed om..
Etter å ha gått i 20 minutter ringte vi igjen for å forsikre oss om at vi var på riktig vei.. Det var visst en innmari lang gate.. Dessuten var det et godt stykke mot venstre etter å ha komme til enden av gaten også.. Vi brukte nesten tre kvarter på gåturen.. Tror sjelden jeg har gått så mye på få dager som nå, stakkars føtter..
Omsider fant vi stedet (fant også ut at vi kunne tatt både bane og trikk hit, hadde tatt kortere tid til og med..), og der var det stappa.. Sarah var heldig, og kapret en stol, mens vi andre var forberedt på å stå en stund.. For mine såre føtter og ben var det en prøvelse, det gjorde rett og slett skikkelig vondt å bare stå rett opp og ned.. Men etter ti minutter hadde vi usannsynlig flaks; to krakker ved baren ble ledige, ved siden av hverandre. Mads og jeg "feiret" med å kjøpe henholdsvis øl og Sex on the beach. Konserten varte en times tid.. Helt greit jazzband, som spilte ikke altfor spennende musikk.. Men det haglet for øvrig med komplimenter mot pianisten.
Etter en time var det nye folk som skulle spille, men da begynte noen av oss å bli lei.. Etter MYE fram og tilbake, fortsatt lite spennende musikk, et lokale som var helt smekkfullt (det var ikke plass til å snu seg en gang..), og med tanke på morgendagen bestemte jeg og Mads oss for å stikke hjem.. Vi gikk til Alex. og tok banen, kom til hostellet.. og sovnet etterhvert..
Det var en litt blandet dag, uten de altfor store oppturene.. Heldigvis skulle kvelden etter bli en eneste stor opptur, men mer om det senere ☺
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar